Højt fra Træets grønne Top
Tekst: P. Faber
Musik: E. Hornemann
Højt fra Træets grønne Top
straaler Juleglansen;
Spillemand, spil lystigt op,
nu
begynder Dansen.
Læg
nu smukt din Haand i min,
ikke rør ved den Rosin,
først skal Træet vises,
siden skal det spises
Se,
Børnlil, nu gaar det godt ,
I
forstaar at trave,
lad
den lille Sine blot
faa
sin Julegave.
Løs
kun selv det røde Baand,
hvor du ryster paa din Haand.
Naar du strammer Garnet
kvæler du jo Barnet!
Peter har den Gren saa kær,
hvorpaa Trommen hænger;
hvergang han den kommer nær,
vil
han ikke længer.
Hvad du ønsker skal du faa,
naar jeg blot tør stole paa,
at
du ej vil tromme,
før
min Sang er omme.
Anna hun har ingen ro,
før
hun faar sin Pakke:
fire Alen Merino
til
en Vinterfrakke.
Barn! Du bli´r mig alt for dyr,
men
da du saa propert sy´r,
sparer vi det atter,
ikke sandt, min Datter?
Denne Fane ny og god
giver jeg til Hendrik;
du
er stærk og du har Mod,
du
skal være Fændrik.
Hvor han svinger Fanen kækt!
Børn! I skylde ham Respekt;
vid
det er en ære;
Dannebrog at bære.
Træets allerbedste Zir
skal min William have;
paa
det blanke Guldpapir
maa
du gerne gnave.
Vær
forsigtig og giv Agt,
indenfor er noget lagt,
som
du ej maa kramme,
det
er til din Amme.
O,
hvor den er blød og rar,
sikken dejlig Hue,
den
skal sikre Bedstefa´r
imod Frost og Snue;
Lotte hun kan være stolt,
tænk jer, hun har Garnet holdt,
det
kan Hanne ikke,
hun
kan bare strikke.
Børn! nu er jeg blevet træt
Og
I faar ej mere,
Moder er i Køkkenet,
nu
skal hun traktere.
Derfor faar hun denne Pung
Løft engang, hvor den er tung!
Julen varer længe,
koster mange Penge.
Udskriftvenlig version
Retur til
Julesange